Guddommelig lesning

Hver dag siden årsskiftet har Terje Nordby holdt mytekalenderen i radioens P2. I januar utga han boken Gresk mytologi, som delvis er bygget på radioprogrammet.

Av Ragnhild Mork

De tolv gudene er Apollon, Ares, Artemis, Athene, Afrodite, Demeter, Eros, Hefaitos, Hera, Hermes, Poseidon og ikke minst den mektige sjefsguden Zevs. Olympos er gudenes hjem. Gudene er flottere enn menneskene, men er også smålige, dumme og forfengelige, akkurat som menneskene.

Herakles er Zevs sønn. Han ble født utenfor Zevs ekteskap med gudinnen Hera. Han vokste opp, giftet seg, fikk seks sønner og levde et lykkelig familieliv. Hera så på dette med stigende sinne. Zevs uopphørlige utroskap gjorde henne sjalu og rasende. En dag rammet hun Herakles med galskap, og han drepte kona og sønnene sine. Da han fikk fornuften tilbake, låste han seg inne i mange dager i fortvilelse over det han hadde gjort og unngikk all menneskelig kontakt. Så gikk han til Oraklet i Delfi, som rådet ham til å gå til sin halvbror Evrystevs og tjene ham i tolv år. Herakles ble grepet av fortvilelse over dette rådet, men dro til halvbroren og stilte seg til disposisjon for ham.

Halvbroren var redd kjempekreftene til Herakles, og sendte ham derfor kontinuerlig ut på livsfarlige oppdrag. Dette var utgangspunktet for det grekerne kaller Dodekathlos, som er betegnelsen på Herakles’ tolv storverk. Tolv ganger dro han ut for å kjempe mot en overmakt, og alle tolv ganger kom han tilbake. Som Herakles, kan vi også overkomme vår grusomme smerte og kjempe mot tolv umulige utfordringer, i hvert fall de tolv som bor i vårt eget indre.

De greske mytene ble muntlig overlevert fra generasjon til generasjon. Vi kjenner til de nedskrevne versjonene som ble nedtegnet av poeter, episke diktere og filosofer i løpet av en periode på om lag 1000 år. Den greske mytologien ble gjenoppdaget under renessansen, og sammen med antikkens menneskesyn la den grunnlag for tankemønstre i nyere tid. Begreper vi møter i språket vårt har sine røtter i gresk mytologi, det være seg ord som musikk eller museum. Personer fra greske myter har gitt sine navn til kjente merkevarer, som de reisendes gud Hermes og seiersgudinnen Nike.

Likedan er de dødelige personene Ødipus, Narcissus, Akilles og Ikaros nevnt, men også hendelser som Sirenesang og Trojanerkrig. Tragedieforfatterne må betraktes som første hånds kjennere av den greske gudeverdenen. De skaper et bilde av en sagnverden der kongehusene lever i et nært forhold til sine guder og slåss med sine skjebner. Eller er det ikke sagn? Er det derimot virkelighet? Ble Trojanerkrigen faktisk utkjempet?

Boken trenger ikke å leses i ett og krever heller ingen forkunnskaper, men er skrevet for alle som vil bli nærmere kjent med det greske mytiske universet. Den er utstyrt med flotte illustrasjoner og oljemalerier av store kunstnere som Moreau, Carvaggio og Rubens. Bakerst er noteapparat og litteraturliste, foruten en oversikt over gudene og titaner som er omtalt.

Forfatteren, Terje Nordby, er mannen bak blant annet 1970-tallets fjernsynsserie om Tramteateret. Nordbys interesse for myter har dessuten resultert i en lang rekke radioprogrammer. Denne boken bygger videre på utgivelsen Forvandlinger – et moderne møte med greske myter fra 1999.

Terje Nordby tar leseren med på en oppdagelsesreise gjennom de greske mytenes fascinerende verden – fra det første kjærlighetsmøte mellom himmelen og jorden, heltenes fødsel til dødsriket, sirenesang og trojanerkrigen. Nordby gjenforteller de viktigste mytene på en elegant måte og setter de samtidig inn i en kulturhistorisk ramme. Mytene er forunderlig moderne, og kjennskap til mytene åpner for en bredere forståelse og innsikt i vår egen historie, kunst, litteratur og filosofi.