Stormannen Peder Anker

Bård Frydenlund

Din pris: 393,-

Forlag: Aschehoug

Oversatt av:

Innb. 398 sider

Lest av:

Spilletid: min

Antall CD-er:

Lydbok mp3

Peder Anker (1749-1824) var landets fremste finansfyrste da han i november 1814 ble utnevnt til Norges første statsminister i Stockholm. Som dansk-norsk embetsmann, nøkkelfigur i Christianias handelspatrisiat og Eidsvollforsamlingens første president - for å nevne noe - var Peder Anker en kompleks aktør i en av norgeshistoriens mest kritiske faser. Ved overgangen fra dansk-norsk enevelde til svensk-norsk union kunne avstanden være kort mellom det å bli ansett som sann patriot og forræder. Anker ble en omdiskutert brobygger til naboriket og arvefienden Sverige. I konflikten mellom overbevisninger, interesser og roller skulle han oppleve knallhard kritikk både mot sine personlige forbindelser og sine politiske handlinger.

Presseklipp:

På eit regjeringsmøte i Stockholm blei svenskekongen sint – og drog til den norske statsministeren.

– Kjeldene gjer meg heilt trygg på at Carl Johan slo til Peder Anker, seier Bård Frydenlund, som kom med boka Stormannen Peder Anker. En biografi sist veke.

Det er fyrst no med biografien til Frydenlund at historia om slaget til kongen vert offentleg kjend.

At Carl Johan kunne reagera svært så kjenslemessig og kjefta ut folk, var kjent nok, men ikkje at han i 1821 faktisk slo til den norske statsministeren på eit regjeringsmøte på det svenske slottet."

(Utdrag fra et intervju med forfatter Bård Frydenlund i DAG OG TID)

Peder Anker (1749-1824) var landets fremste finansfyrste da han i november 1814 ble utnevnt til Norges første statsminister i Stockholm. Som dansk-norsk embetsmann, nøkkelfigur i Christianias handelspatrisiat og Eidsvollforsamlingens første president - for å nevne noe - var Peder Anker en kompleks aktør i en av norgeshistoriens mest kritiske faser. Ved overgangen fra dansk-norsk enevelde til svensk-norsk union kunne avstanden være kort mellom det å bli ansett som sann patriot og forræder. Anker ble en omdiskutert brobygger til naboriket og arvefienden Sverige. I konflikten mellom overbevisninger, interesser og roller skulle han oppleve knallhard kritikk både mot sine personlige forbindelser og sine politiske handlinger.