Den britiske pastoren Frederick Metcalfe skrev denne beretningen om sin merkverdige langferd i Norge i årene 1854-55. Dette er på en gang en underholdende reisebeskrivelse og en tidstypisk miljøskildring. Metcalfes iakttakelser er velvillige, men langs fra ukritiske – enten han skriver om kommunikasjoner og drikkeskikker, eller nettopp mangelen på dette. Boka er full av pussige opplevelser og lune refleksjoner over våre forfedres levesett, og skildringen er en blanding av storøyd forbauselse og akademisk snusfornuft. Overalt fant han noe spesielt som måtte nedtegnes omhyggelig i dagboka.