Vår nørrøne fortid

Ólafía Einarsdóttir er mest kjent for doktoravhandling om norrøn kronologi fra 1964. Saga Bok løfter nå frem igjen denne interessante forskeren og historieformidleren ved å utgi noen av hennes artikler i en vakkert illustrert bok. Historieklubben har tatt inn et lite antall bøker for de spesielt interesserte.

Ragnhild Mork har vurdert boka for Historieklubbens medlemmer:

Harald Hårfagre var fra Sogn. Eller kanskje østlending fra Viken? Spørsmålet om hvor Harald Hårfagre ættet fra, er et av de sentrale i soga om han.

Harald Hårfagre, som ifølge Snorre samlet Norge til ett rike ved slaget i Hafrsfjord, var født i ca. år 845 av Ragnhild Sigurdsdatter. Han var sønn av Halfdan Svarte, som druknet da isen på Ringeriksvannet ikke tålte vekten av sleden hans.

Hvor Harald Hårfagre voks opp er blant emnene i artiklene som islandske Olafia Einarsdottir tar opp i sin doktoravhandling, skrevet så langt tilbake som 1960-tallet. Hun viser at forskerne uenige. Olafia Einarsdottir heller til Vestlandet. Han hadde arvet Sogn etter en avdød havbror og vokste der opp hos morfaren. De som hevder han kom fra Østlandet, sier derimot at fordi Halfdan Svarte ble gravlagt på Ringerike, knytter det Harald Hårfagre til Viken gjennom farsarven.

Også spørsmålet om hvor gammel han var, er et stridspunkt mellom forskerne, herunder den kjente Halvdan Koht. Han har en argumentasjon Olafia mener er ”uholdbar”. Alt i alt må vi si at vi vet lite om Harald Hårfagres oppvekst og livet hans generelt og det vesle materialet virker fullt av motsetninger. Boken tar også opp en rekke andre figurer enn Harald Hårfagre, om enn i mye mindre grad.

Debatten om kongesagaenes troverdighet har bølget frem og tilbake siden 1800-tallet. På den ene siden står forskere som hovedsakelig avviser sagaene som kilde til den faktiske historien. På den andre siden står den radikale sagakritikken. Den store sagaen om Olav den hellige, som kristnet Norge og falt på Stiklestad i 1050, er et senere eksempel på denne dualismen. Kongesagaen fra 1200-tallet viser ifølge Olafia at en del sagafortellere hadde forskerens faktaambisjon og vitenskaplighet som sin metode.

Til tross for at det er skjedd en god del i historieforskiningen på de femti årene som er gått siden mange av disse artiklene ble skrevet, vil de spesielt interesserte finne mange interessante detaljer og ikke minst spørsmål, som vi den dag i dag ikke har funnet svar på.

Dette er en bok med utvalgte og oversatte artikler av den islandske historikeren Ólafia Einarsdóttir. Artiklene er hovedsaklig fra 1960- og 1970-tallet og nå for første gang tilgjengelige på norsk. Olafia Einarsdóttir vurderer troverdigheten i de gamle sagaene og deres datering. Hun viser hvordan også sagn kan være innfallsvinkler til faktisk historie. Som en detektiv avdekker hun sporene fra islandske beretninger tilbake til den originale fortellingen i Norge på 800-tallet. Hun gir også fascinerende kvinneportretter fra vikingtiden og ny innsikt i kvinnenes rolle i det norrøne samfunnet. Edvard Eikill har oversatt og professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger har skrevet forord. Boken er illustrert med August Malmströms vakre tegninger fra 1888.