Foraktet som dikter og glemt som menneske

Poeten og juristen Conrad Nicolai Schwach skrev i 1848 et manus med tittelen Erindringer af mit Liv. Etter at verket hadde levd et «hemmelig liv» i 150 år kom det ut i begrenset opplag i 1992. Ryktene om denne frodige boka har gjort den til en av de mest ettersøkte i norske antikvariater. Nå er en ny utgave utkommet på KA Forlag, og mye tyder på at også denne utgaven vil bli revet bort ganske fort.

Juristen og poeten Conrad Nicolai Schwach (1793-1860) var i 1810- og 20-årene regnet som en av Norges fremste diktere. Men når han utgir sine samlede dikt mellom to permer i 1837 blir utgivelsen uventet slaktet av en samlet presse. I 1848 setter han seg så ned for å skrive sin selvbiografi, som han kaller Erindinger af mit Liv (indtil Ankomsten til Trondhjem, 1830).

Schwachs erindringer kom ikke ut i sin samtid og har så langt fått liten oppmerksomhet i norsk offentlighet. Det kan ha med Schwachs dårlige rykte som ”leilighetsdikter” å gjøre, i den grad han overhodet har noe ”rykte”. Muligens kan det også skyldes at flere har funnet memoarene ”sjenerende lesning” og derfor ikke verdig en bokutgivelse.

Imidlertid er det mye som taler for at det er på tide å trekke Schwachs selvbiografi fram i lyset. Schwach skapte med sine erindinger en ny type tekst og en helt egenartet stemme i norsk litteratur. Lenge før noen hadde hørt om naturalisme i litteraturen skildrer Schwach sitt eget og andres liv med en ærlighet som var nådeløs - men langt fra humørløs. Der han i sine hyllningsdikt hadde malt portretter med flatterende belysning, utsetter han nå de samme personer for anatomiske undersøkelser. Resultatet er en tekst som taler direkte til dagens leser og som savner sidestykke i vår litteratur.

I den perioden erindringene omhandler, 1790-1830, var Schwach i sentrum av sentrale politiske og kulturelle begivenheter. Hans vilje og evne til å fortelle ”alt”, og hans enorme kontaktflate gjør at Erindinger af mit Liv, i tillegg til å ha åpenbare litterære kvaliteter, representerer et unikt historisk dokument. Erindingene er ett av svært få kjente førstehånds-skildringer av livet i Norge før, under og etter 1814, og gjennom sitt private og offentlige virke møter - og skildrer - Schwach mennesker fra alle samfunnslag.

Den nye utgaven vil interessere både den historisk og den litterært interesserte leseren. Teksten er i Schwachs 1848-språkform slik at hans særegne stil er bevart. Foreldede eller fremmede ord blir forklart fortløpende i teksten, mens utfyllende opplysninger finnes i noter. Det er register over både steds- og personnavn samt en fullstendig bibliografi over Schwachs store produksjon.

Boken er på 580 sider og er bundet i et fint dekorert helsjirtingbind.

Juristen og poeten Conrad Nicolai Schwach (1793-1860) var i 1810- og 20-årene regnet som en av Norges fremste diktere. Men når han utgir sine samlede dikt mellom to permer i 1837 blir utgivelsen uventet slaktet av en samlet presse. I 1848 setter han seg så ned for å skrive sin selvbiografi, som han kaller Erindringer af mit Liv (indtil Ankomsten til Trondhjem, 1830).